På`n igjen :)

Har vært mega dårlig på å blogge. Men det skal det bli slutt på nå. Vi kan vel kalle det en laaang sommerferie? noe som ikke alltid er like bra. Men nå er det innspurt mot de siste kiloene. Sommeren har fått meg til å gå fra 79kg til 84 :S noe som sitter ganske dypt. men fikk meg også til å snu det hele. Er nå på dag 4 med Nutriltt, Å det er hard!. klarer ikke huske at det var så hardt sist. men det var det helt sikkert. men bare det å ikke ha mat,vanlig mat i munnen er et MEGA savn.

Men jeg er virkelig innstilt på å bli ferdig med dette til sommeren. Målet er nå 69kg.

Men underveis får jeg jo en belønning av strevet. jeg har fått godkjent fullmageplastikk :):):) men jeg må ned til 75kg bmi må være 27! Har ganske masse jeg kunne ha sakt om akkurat det der,men det er jo grunner til at de vil ha det slik da,så tar det til meg å kjemper meg nedover.

Jeg LOVER å legge ut bilde av hvordan kroppen min har reagert på slankingen. Men.. ja det er et STORT men her.... å grunnen til det er at jeg skal ha både før å etterbilder når bildene først skal legges ut. jeg har ikke selvtillit nåkk til å legge ut bilder slik det er nå uten det happy ending. men med en gang oprasjonene er i gang kommer bildene.

Det er jo dessverre ikke bare magen som skal til pers..Et så stort vekt tap på så kort tid har sine bakdele, skal også ha lårplastikk både på innsiden å utsiden,var meningen at armene å måtte gjennomgå. men kan se ut til at det ordner seg av seg selv,å ingenting er jo bedre enn det.

Har å lovd dere å legge ut en del videoer av treningen jeg gjør som hjemmeværende mamma å det skal jeg.Bilder å videoer kommer :)

Håper å ha kvittet meg med de siste 15kg og operert ferdig til sommeren 2011.

Håper dere vil følge siste del av reisen min :)




Treningen.

Tenke jeg skulle snakke litt om treningen jeg gjør. som dere sikkert til nå har fått med dere så er jeg alene mamma til 2 prinsesser. Jeg er også hjemme med de,så det å dra på treningsstudio var ikke noe for meg. jeg hadde verken tid eller ville være så mye borte fra de. jeg prøvde det kun en mnd. Men jeg anbefaler jo treningstudio til de som har muligheten, Og for de som liker å gå på trening studio. Men jeg fant ut at alt jeg behøvde er i mitt eget hus. Det har blitt en rutine for oss,Eldsta mi på 3 år går selv etter frokost å slåcrr på musikken. :) De elsker å trene sammen med mamma,jeg gjør mange forskjelige ølevser(noe jeg kommer til å legge ut video av ettervært) men ungene hjelper meg kjempe masse som levende vekter:) å de syns det er kjempe gøy . Vi danser å trener i ca en liten time på morgen,så avslutter vi dagen likens,ungene får ut siste rest med energi å det samme gjør mor:) Skal love deg det funker. Det er den som har hjulpet meg. Etter vært som jeg gikk ned var det jo my enkelere å bevege seg,så jeg begynte å gå på fjellet,med en unge i bære meis mens størsta går selv. det er fantastisk deilig. jeg vet jo at mange har jobber å ikke har mulighet til alt dette på en gang. men det fins ingen unsyldinger! man kan trene på gulvet på kvelden etter jobb. man kan gå i fjellet i helgene. man kan få det til. det er så små ting som skal til, Det som å er viktig er at du finner en trening som passer deg,din rutine. noe du liker å gjøre.Man skal like det man holder på med. Om man tvinger seg på et treningstudio annenvær dag i en mnd å ikke liker det,får man lyst å spy neste gang du ser et treningsstudio. Hvorfor ikke være kreativ? Slå på høy dunk dunk musikk å slipp fantasien løs. du kjenner på kroppen uansett hva du gjør om det er noe som kan hjelpe deg. vær kreativ. tenk for eksempel på vær muskel gruppe. hvordan kan jeg få strammet inn sideflesket? hvordan kan jeg bli strammere på innsiden av lårene? Jeg lover deg at du finner på noe,noe som er gøy. og noe som virkelig funker.Jeg har en slik liten regel å det er at når jeg gjør mine øvelser så gjør jeg 1 å samme øvelse igjennom en hel sang. å det gjør jeg på alle. Det kommer stadig nye inn. men jeg bytter på. Syns det er kjempe artig å ungene får finne på å jeg skal gjøre det samme som de.Det gjelder å være kreativ. å det klarer du. alle har det i seg. Jeg vet jeg ser ut som en tulling når jeg står der. men hva gjør det? Det viktigste er jo å finne noe man liker:) Det fins  sikkert 1000vis av trening der ute. men jeg anbefaler virkelig dette. for det er kjempe gøy :)Der er viktig å huske at man må trene, det er ikke noe man trenger å tenke på den første tiden på denne kuren,for da er det hardt fra før,men det kan også hjelpe da,for å få tankene på andre ting en mat.Men det er viktig å trene. for på en slik kur går du ned masse og fort, jeg kommer til å snakke om dette i et nytt innlegg for dette er veldig viktig. det er ikke alltid huden reagerer på slik vekttap på kort tid å det vet jeg alt om. Hunden får ikke tid til å trekke seg inn.det er jo selvfølgelig forskjellig. Noen er heldig andre er ikke så heldig. Så jeg vil også ta opp dette. Vær kreativ å ikke gi opp! dette klarer du :)  Slipp fantasien løs dette klarer du:)

Produktene.

om du går inn på www.nutrillett.no kan du lese om deres produkter
Og om du går inn på www.nokadietten.no kan du lese litt om deres produkter.

Du er garantert å gå ned i vekt om du bestemmer deg for og prøve en eller begge disse produktene. Det er det ingen tvil om,men det er du som må gå inn for det å være sterk

Noka får du kjøpt på alle helsekost butikker å vitabutikker,fler?
Nutrilett får du kjøpt på alle daglivare butikker.

For meg nå koster en dag med nutrilett bar 66kr. 66kr... hva er det egentlig,iforhold til hvor mye penger en bruker til å bli overvektig? hurtigmat på kjøpesenteret,bestilt mat med levering. om jeg grov regner litt på det regner jeg med at jeg brukte like my penger på en dag som jeg bruker på en uke nå,det sier seg litt...Jeg handler og lager jo selvfølgelig mat til ungene. men vi har kuttet busjettet enormt mye. ikke nåkk med det.,men etter å gå på slik kur krymper du magesekken MYE noe som igjen gjør til at du spiser mindre porsjoner med mat.

Dette er en vinn,vinn situsjon både for pengboka å for kroppen og helsen din :) 






 

Starten av vektøkningen.

jeg hadde danset så lenge jeg husket,første gang knærn mine sviktet,er ikke heilt sikker på hva det heter men knæskålene sklir ut av ledd. Før dette,hadde jeg ikke en bekymmring i verden. jeg var kjempe stolt over den trente britney spears magen min å ikkje for å snakk om resten av kroppen. en skikkelig danse kropp.. men så skjedde dette med knærne. første gang i et bursdagselskap under limbodansing, i det jeg skulle komme meg under den lave stanga var det akkurat som noen slo en knyttneven i en potetgull pose,så volsomt var lyden, å smertene var ut av en annen verden. det var aller førtste gang jeg kjente kneskåla på andre siden av foten, Jeg vet ikke om dette er medfødt eller ikke. Jeg husker en gang jeg var mye mindre å var på Aure å lekte i fjøset,da skulle jeg hoppe i siloen.. men det jeg ikke så var at siloen var tråkket ned å steinhard, å der hoppet jeg.. et par meter med rette føtter. De voldsome smertene der også var jo ikke å glemme. som om det var det som gjorde utslaget eller om det er bare noe jeg tror kan man ikke si for sikkert. Ihvertfall.. Jeg ble ihvertfall operert for dette,å det var vel da alt forandret seg. De voldsome smertene etter oprajonen gjorde å under rebabiliteringen var grusome. Jeg lå for det meste i en seng. å gjett va jeg gjorde, jo.. spiste... når gipsen var av å treningen i gang. skjønte jeg selv at alt var forandret. Jeg kom aldri til å danse igjen, jeg kom aldri til å risikere å få kneskåla ut av ledd igjen. jeg ungikk alt som hadde med aktivitet å gjøre.Gym på skolen ble som en fritime for meg, Tiden gikk å jeg merket ikke at kiloene kom snikede før jeg gikk opp en størrelse i klær.fra 36 til 38 Det er i den situsjonen flesteparten gjør feil. Jeg tenkte jaja.. det er bare 1 størrelse. tiden gikk å den størrelsen var jo ikke å forakte men å trene å komme meg tilbake til den jeg var,var aldri en tanke,så kom den neste størrelsen. 38-40 enda så følte jeg ingenting. det var bare en størrelse, bo situasjoene min forandret seg å jeg kom nærmere byen å all hurtig maten, uansett hvor bra kosthold man har i hjemmet,er det ingen som har kontroll over hva som skjer når man er ut av de 4 veggene..Så jeg hadde et forferdelig kosthold pluss ingen aktivitet.. Jeg var så redd for å gjøre noe som kunne få knet til å gå ut av ledd igjen. å størelsen ble større,fra 40-42 og 42-44. Men uansett hvor lite jeg bevegde med begynte kneet uansett å skli ut av ledd igjen. å jeg fikk voldsome smerter. Jeg begynte på skole i Molde for å utdanne med som frisør, Så jeg gikk tegn form og farge på kviltorp i Molde. Første gang jeg skulle bo for meg selv og styre alt selv. Var utrolig spent,men. ting gikk  fort fryktelig galt. Jeg fikk et svart sky over hode der jeg begynte himla mye å fokusere på vekt, jeg måtte ned.. Jeg følte meg som feita i klasse. Men jeg var jo redd for få kneskålene ut av ledd så jeg valgte en farlig utvei. jeg begynte å ta avføringstabeletter.Det ble ganske fort et stort problem. jeg ble avhengi av å tømme tarmen å kjenne sultfølelsen. denne kominasjonen førte med seg storesmerter som jeg den dag i dag sliter med. Alt gikk veldig fort. å leve et slik liv i skjul er forferdelig, kroppen var tømt for alt av energi å næringstoffer kroppen trenger. Jeg var konstant sluiten å trøtt,kom meg aldri tidsnåkk til skolen. jeg skjønte jo selv at dette ikke var bra for meg. en kveld bestemte jeg å noen venninder for å ta oss en bytur,noe jeg skulle ha tenkt ikke passet seg,med tanke på situasjonen min,men jeg gjorde det å det kunne endt fatalt. uten noe i kroppen og en alkohol,ville ikke kroppen fungere. Ambulansen hentet  meg . på sykehuset ble det konstantert en promille på 3,2.  Legne sa at det var et hårstrå unna at min mor måtte hente meg ut fra kjelleren på sykehuset. jeg grøsses av tanken. Hva hadde jeg gjort?? Hva hadde jeg holdt på med?? Jeg flyttet hjem på dagen. ALDRI mere noen raskemåter ned i vekt. dette kunne ha kosta meg livet mitt.. jeg var hjemme nesten et år så flyttet jeg til Molde igjen for å gå frisørlinja.. Jeg hadde nåkk en gang fått et heilt avslappet forhold til vekta mi. jeg gikk jo ikke ned en størrelse en gang av det som en gang kunne vært min død. så jeg levde godt det siste året i molde, noe som gjorde igjen at størelsen i klærne steg fra 44-46 og 46-48. Jeg kom hjem og begynte å jobbe. jeg merket mer presset på vekta når jeg begynte å jobbe i frisørsalong,men jeg klarte ikkje komme med ned i vekt,da jeg ikke bevegde meg en meter. så skjedde det store. kneet mitt skle ut av ledd under dansegallaen. jeg ble kjørt med ambulanse å fikk kneskåla på plass. men dette gjorde at jeg ble langtidsykemeldt. Nå som jeg hadde blitt mange kg tyngere gikk ikke smertene i kneet over på samme måte som før. det var vondt å bevege seg.. Under den tiden jeg var sykemeldt fikk jeg 2 nydelige unger. som igjen gjorde at størrelsen gikk fra 48-50 50-52. Å før jeg gikk inn for å ta av meg alt dette var jeg faktisk helt opp i str 54!! du kan tenke deg. fra 36-54! Jeg kan fortelle at jeg nå er ned i 42-44 men 40 er målet. Jeg har å fått vite at jeg skal operere på nytt. heldigvis. smertene er ikke like vonde nå ,men kneskåla løsner raskere , stor en på kjenning for kroppen å ha vært så stor. men jeg håper dette blir siste gang.


Jeg vil bare med dette fortelle at det finnes inge enkle løsninger,enke løsninger kan bety døden.  Og det er viktig å huske at når man legger på seg en størrelse kjemp for å komme ned i den du var,for den neste er rett rundt hjørnet.det er slik man blir overvektig.Det er enklere å ta av seg 1 størrelse enn 10, når den tiden har kommet, for den kommer om du ikke kjemper deg tilbake. Gjør det på den sunne og normale måten. ikke utsett deg for noe som kan skade deg. Ta vare på deg selv oppi alt dette slanke hysteriet.

.

Dietten

Tenke jeg skulle snakke litt om dietten jeg går på til dere. Som jeg har skrevet før så kombinerer jeg Noka å nutrilett.  

Noka kommer i forskjellige former som shake med sjokolade,vanilje jordbær å blåbær smak, glemmer jeg noen? De har også mange forkjellige barer i noka og nudler. Er ikke helt sikker om de har supper.

Nutrilett  har shaker, barer, supper vet jeg i hvert fall..

Det jeg har brukt av disse produktene er sjokolade shaken,bar og nudlene til noka. Og bare barene til nutrilett?

VELDIG viktig å finne noe du liker. Noe som du syns er godt, for å tvinge i seg noe man syns smake  *%?&%€#  er det ikke noe vits i, da sprekker du etter dager, med en burger king meny som ikke ligner grisn.(ja jeg har vært der å serru)

Jeg prøvde meg som sakt på bare shake men det ble alt for hardt for meg, savne etter å tygge å føle at noe hang fast mellom tennene på meg ble for stort så jeg tenkte for at jeg virkelig skulle klare dette måtte jeg ty til noe. Jeg falt pladask for nutrilett sine barer. Fantastisk gode. Så etter 3 dager  med shake bytta jeg ut 2 av de med barer. Dagen gikk slik: Shake,Bar,shake,bar . Thats it.. Men det hjalp skal jeg si. For bare det å få tygge igjen var kjempe J så kanskje det lønner seg å starte med shake bare for å få den overgangen. Men dette er heilt opp til vær enkelt. Ettervært så ble det til at jeg bare spiste bar, som igjen gjorde at jeg fikk alt for lite kalorier i forhold til den jeg skulle ha. Etter  det som ble regnet ut skulle jeg ha 1500 kalorier per dag men når jeg bare spiste bar å det er 220 kalorier i 1 bar får jeg jo i meg  880kalorier. Noe som er i det drøyeste laget. For man skal ikke overdrive. Eller dra den for langt. Men jeg fant løsningen(for meg i hvert fall) å det var at når jeg hadde spist 4 i løpet av en dag kunne jeg unne meg frukt og grønt imellom J Jeg ble jo my fortere mett ettervært  av å spise mer utover dagen. En vinn vinn situasjon  J  i begynnelsen raser vekten av. Det er masse vann å avfallstoffer som vil ut av kroppen. Så det går veldig fort.. det er da du får blod på tann.. men det er viktig å vite at man kan ikke leve slik resten av livet. Kunsten er å få balansert dette.. Jeg går fremdeles på dietten, men har begynt å flettet inn måltider. Nå har jeg  1 måltid å resten bar å frukt i løpet av dagen.  Jeg er ikke like streng med meg selv som jeg var på begynnelsen. Jeg kan kose meg uten å frike ut. De 14 første dagene for meg var det ingen nåde. Kun diett og vann? jeg føler man trenger en pangstart og det får du virkelig om du klarer å holde deg. Og det gjør du. Du må stole på deg selv å ha tro på deg selv.  Begynnelsen er verst, det er ikke å komme seg unna.. Helvetes ukene. Men det er da du virkelig får testa hva du er verd. De 2 aller første ukene er tortur. Du kan tenke deg selv, fra du bare var en baby har du spist, det er noe du har gjort heile livet og er vant til og plutselig på en måte(det føles i hvert fall slik da) stoppe heilt opp? men det er da jævelen i deg skal fram? Dagene går godt, det skal jeg love deg. Men når kvelden kommer så blir ting fortere vanskelig.. Men du klarer det J Jeg klarte det, jeg!! Da klarer du å det. Trur kunsten er å finne måten din å takle deg på. Som jeg har sakt la jeg meg bare for jeg viste at satt jeg oppe da var løpet kjørt? Men jeg kom meg igjennom de og det ble enklere å enklere.. Ha tro på deg selv det er viktig<3  vi sier nå at du har lyst å prøve dette i hvert fall de første 14 dagene kanskje bare den første uka for å se om dette er noe for deg. Det er viktig å ha små mål å nå de en et stort å feile, ingen mennesker liker å feile. Ta et å et steg i gangen så skal du se målet du når er det store målet du haddeJ  jeg føler selv jeg har små mål. Målet mitt er å klare 5 kg i mnd, litt over kg i uka. Men er ikke alltid jeg klarer det. man kan ikke gi opp av den grunn. Jeg tror en stor del av feilene vi mennesker gjør er å gi opp. Bare fordi du ikke føler du mestrer eller fordi du har gått på en bommert. Men det er ikke slik det skal være. En må lære av sine feil å reise seg igjen. Vi sier nå du har vært kjempe flink 1 uke så skjer det store, fristelsen tar overhånd og du gir etter. Trykker i deg av alt du vet du ikke skal, og der sitter du, med den vondeste følelsen av nederlag. Føler du har kastet hele uka rett i do på en liten time. Det er der feilen skjer. Man gir opp. tenker jaja.. prøvde, klarte ikke.. det er da du skal tenke off dette var dumt. Jaja. Bare å hiv seg på igjen det da om man skal klare dette. Å fortsette, du lærer av den gangen der. Du husker igjen følelsen du satt med. Så det kan hende det tar lengere tid før neste bommert. For de skjer, det skal jeg LOVE deg. Å tro meg. Jeg har hatt mine. Men kunsten er å fortsette. Som alt i livet. Ikke gi opp!  Jeg har tro på deg <3

Begynnelsen..

Jeg dro på hytta med familien  når jeg bestemte meg for å begynne. Jeg viste at der kunne det bli en utfordring å slanke seg, da hytte kos med god mat å masse snop er et must. Jeg kjøpte inn noka og nutrilett å holdte meg beinhard igjennom heile helga. Det var en fryktelig hard helg. 4 milkshaker per dag, ingen mat ingenting! Å jeg som var vant til å trykke hva jeg ville i munnen uten å tenke på det. Men det gikk. Vel hjemme etter en helg hadde jeg gått ned 3,2kg. 3,2kg på 2 og en halv dag. Var heilt fantastisk! Men så kom hverdagen.. noe jeg ikke taklet så bra. Og endte meg at jeg begynte å spise igjen.. spise MASSE! Men midt i oktober så gikk jeg å mine barns far fra hverandre. Noe som ble en pangstart på slankingen på nesten 2 mnd var jeg 12 kg lettere. Er vel matlysten som forsvinner når man går igjennom noe slik. Desember mnd kom å ting hadde roet seg for meg. Så jeg fikk det bedre meg med selv. Men da kom også de evige desember selskapene og den GODE maten . noe som endte i at de 12 kiloene ble til 6. Og Der sto jeg i begynnelsen av  Januar å igjen veide 112 kg. En forferdelig følelse. Greit jeg hadde kommet med ned fra 119 så 7 kg totalt var borte. Av hyttetur og en samlivsbrudd, Men hva er 7 kg? Når man er over 100? Jeg igjen måtte gå inn i meg selv å virkelig finne fram den viljen i meg jeg viste jeg hadde. Så noen dager ut i januar bestemte jeg meg. Det var nå eller aldri. For så alvorlig er fedme at det kan bli din død. En forferdelig sannhet..  Jeg gikk igjennom skuffer å skap. Kastet alt som var av søtt å usundt. Og tok veien til butikken. Der det ble handlet inn alt av nutrilett barer og vitaminer. For en ting man må huske er å ta vitamintilskudd(noe jeg glemte en stund å fikk det forferdelig dårlig, men det kommer senere) Så etter første helga i januar begynte jeg. Jeg våknet opp mandagen og  tenkte dette er første dag i et nytt liv å det skal jeg love deg det ble. De første dagene var heilt forferdelig..spesielt rundt tidene jeg sto og laget middag til ungene, de må jo ha den maten de skal ha å en slik omvending skal ikke gå ut over de. Og om kvelden måtte jeg legge meg i 8-9 tiden bare for at jeg viste at jeg var for svak til å la vær å spise noe jeg ikke hadde gått av om jeg ble sittende oppe. Men jeg merket fort at bare  noka ikke var noe for meg og bare drikke shake var forferdelig. Jeg savnet så utrolig å tygge og kjenne at jeg spiste at det var på nippet jeg kutta ut heile opplegget. Men så begynte jeg med å veksle på bar og shake. Jeg tok shake til frokost bar til lunsj å shake til middag å en bar til kvelds( kvelds kos ) :P å det fungerte bra. Etter de 3 første dagene var det akkurat som en heilt anna verden åpnet seg. Jeg merket det funket godt for det fokuset på å spise usundt å søtt var borte. Det var heller det å spise ei brødskive eller en god middag som var savnet. Men etter den andre uka var dette blitt en del av meg. Men jeg bestemte meg for å skvise inn en 1 dag i uken der jeg kunne slippe å tenke på alt som hadde med å gå ned i vekt å gjøre. Når disse dagene kom,var det mat som sto i hode. det kunne være usunn mat men mat,når maten var spist klarte jeg ikke tenke på snop eller noe for jeg var såå mettmen jeg hadde muligheten... Jeg tillot meg selv spise disse dage , i begynnelsen var det vanskelig å komme over den dårlige samvittigheten.følte det jeg kjempet for så lenge gikk i vasken på en dag.men da måtte jeg gå inn i meg selv slik at dette ikke tok over livet mitt,for man må leve. Som tiden gikk ble det en vane. Dette er en del av prosessen og det skal ikke ta over livet ditt. Som en god venninde en gang sa: du trenger bare ommøbler litt i hode, å det er sant. For dette er ikke noe man bare kan gjøre halvhjertet, gjør man det kommer man fort tilbake til der du sto når du startet. Man må lære seg å ta de riktige valgene som man må ta ellers i livet, det gjelder også matveien og det fysiske.  Det er viktig å få kjenne at man lever uansett om man kjemper for noe slikt. Ukene gikk fort og vekta raste. Energinivået var på høygir å knærne jeg sliter så mye med virket mye bedre.  20 februar var jeg allerede kommet ned på 100,8kg. 26mars var jeg 94,1kg 26.04 var jeg 90,3kg 12.05 var jeg 89,5kg.  19.06 var jeg 86,5kg.og i dag 29.06 er jeg 84kg.  Målet er å nå 70kg og det SKAL jeg klare. Og jeg vil gjerne dele veien dit med dere.

Jeg kommer til å legge ut mer om hvordan forskjellig trening jeg gjør, den dietten jeg gikk/går på vær for seg.  slik at dere som vil følge i mine fotspor har en mulighet for det. så håper du fremdeles vil følge bloggen :) skriv gjerne komentarer slik at jeg vet hvem du er å gjerne fortell litt din historie.

Dette er et sårt tema for mange, men vi som sliter er alle i samme båt! Det er ingen skam å være overvektig slik verden har blitt i dag. Men vi kan sammen kjempe imot <3 Det viktigste er at du er lykkelig med den du er

.

Det store valget!

14 april 2009 dro jeg il legen for å diskutere det jeg lenge hadde tenkt på. Jeg hadde lest, snakket med mennesker som tenkte det samme og mennesker som allerede hadde tatt og gjort det store valget. Så jeg hadde bestemt meg. Jeg skulle ta gastric bypass!

Kom til legen, der ble jeg veid målt og fastslått bmi på 43,2. så jeg hadde alt jeg trengte for å få dette dekt av staten og hjelp med dette. For en slik operasjon koster faktisk 140 000kr her i Norge. 140 000 er ikke små penger. Så søknaden ble sendt og svaret kom i posten, jeg skulle bli operert innen november 2011. En haug med blandet følelser gikk igjennom margen når jeg fikk det brevet. Jeg skal faktisk fjerne/flytte indre organer. Som igjen gjør til at jeg ikke klarer å spise masse som ender i at jeg går ned i vekt. Men jeg hadde bestemt meg, jeg hadde prøvd det meste følte jeg. Xenical, reductil (som er reseptbelagt slankepiller) uten hell,å sitte på do hele dagene som jeg gjorde når jeg gikk på xenical var forferdelig   Prosessen ble i gangsatt å jeg dro på en første time til molde, der lungene skulle testes. Noe jeg kom godt ut av. Eneste utpusten som var noe dårligere, Men kunne trenes opp pluss at den ville forbedres ved røykestopp(ja jeg røyker) men en ting i gangen her altså :) det blir det å J

Jeg står fremdeles på venteliste på gastric bypass.. Jeg har enda ikke tatt den telefonen og fortalt at dette klarer jeg selv. Dette er en fantastisk reise,og til nå har ting skjedd så fort at jeg er ikke heilt der enda, men det blir.

Vendepunktet.

2006 ble jeg gravid med mitt første barn. Vekta var allerede da 104kg. Iløpet av 9 mnd hadde vekta steget til  126kg.etter noen månder klarte jeg å komme meg ned til 115. når mitt første barn var 3 mnd ble jeg gravid igjen,noe som ikke endte så bra som håpet,det var vondt å tøft men etter 5mnd fra vi mista ble jeg gravid igjen ,vekta sto da fremdeles på 115. iløpe av 9 mnd gikk jeg opp til 121kg. Men i dette svangerskapet hadde jeg vært my mer aktiv å my mindre plaget med bekkenet. Så etter uker var jeg ned på 109. å der sto jeg en stund. Men så skjedde det som aldri skulle skje. Jeg lot meg selv drive på det å være hjemmeværende mamma til 2 små. Jeg spiste hva jeg ville å tenkte ikke på meg selv i det hele tatt.det hele endte meg at jeg stoppet opp på 119kg. En forferdelig sannhet. 24år 119kg 166høy å en bmi på 43,2. slik lot jeg det være uten å tenke på noe annet enn at dette kommer til å gå galt,Jeg spiser meg i hjel.. i slutten av september drev eldste datteren min å lekte seg med fotoapprate vårt,noe som endte med at hun hadde tatt maaange bilder. Når ungene var lakt for kvelden gikk jeg igjennom bildene. Der var bilde,bilde som fikk hjerte til å falle i magen. Det va mitt vendepunkt.


Med denne bloggen håper jeg å vise at ingenting er umulig, jeg kommer til å legge ut alt jeg har gjort fram til nå å videre til målet er nådd som er 70kg. bilder, videoer av trening jeg gjør å kosthold vil bli lagt ut. Jeg håper dette kan hjelpe mange som sliter på samme måte som meg.
 

Velkommen til min blogg!

Håper du få nytte av den. :)

Les mer i arkivet » November 2010 » Juli 2010 » Juni 2010
ingentingerumulig

ingentingerumulig

25, Kristiansund

Alenemor til 2 prinsesser på 1 og 3år går hjemme med de for tiden da jeg venter på knæoprasjon nr 2. En blogg om et liv som overvektig Et mål å veien dit Dette er min historie..

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits